Tanngrisnir og Tanngnjóstr: bukkene som trekker vognen til Tor
To bukker trekker vognen til Tor, blir spist om kvelden og kommer til live igjen om morgenen, så lenge ingen bein brytes. Se hva Den eldre og Den yngre Edda forteller og hva som er tvilsomt.
Tanngrisnir og Tanngnjóstr er de to bukkene som trekker vognen til guden Tor. Navnene oversettes vanligvis som «han som viser tenner» eller «han som snerrer» og «tannskjærer». Ifølge artikkelen som er grunnlaget for denne saken, påpeker Rudolf Simek at navnene er unge i kildene og kan være funnet på av Snorre Sturlason.
Hvor de dukker opp
I Den eldre Edda dukker bukkene opp i to dikt, men uten navn. I Hymiskviða lar Tor bukkene stå hos en mann som heter Egil, i Midgard, før han drar videre med Tyr til hallen til jotunen Hymir. Bukkene har «praktfulle horn». Etter at Tor har drept Hymir og hæren hans, faller dyrene sammen, halvdøde og halte, og diktet legger skylden på Loke. I Þrymskviða beskriver en strofe ferden med vogn til Jotunheimen, mens fjellene knuses og jorden brenner.
I Den yngre Edda nevner Gylfaginning bukkene i kapittel 21, med begge navnene, og i kapittel 48, da Tor drar til Midgard forkledd som en gutt, uten bukker og uten følge. Skáldskaparmál lister dem blant navnene på geiter, i kapittel 75.
Spist og gjenoppstått
Kapittel 44 i Gylfaginning er det mest kjente. Tor og Loke bor hos en bondefamilie. Tor slakter og flår bukkene, koker kjøttet og inviterer huset til å spise. Han sier at beina ikke må brytes, og legger skinnene nær ilden, så beina kan kastes på dem. Tjalve, sønnen til bonden, kløyver et lårbein for å nå margen. Om morgenen velsigner Tor skinnene med hammeren Mjølner, og bukkene reiser seg, men den ene er halt på et bakbein. Tor forstår at et bein er brutt og blir så rasende at familien skjelver og tilbyr alt den eier. Tor roer seg og tar imot barna, Tjalve og Røskva, som tjenere. De fire drar videre til Jotunheimen, og bukkene blir igjen.
To forklaringer på halte
Artikkelen påpeker at Den eldre Edda gir Loke skylden for halte, og Den yngre Edda gir Tjalve skylden. Simek knytter bukkene til Sæhrimne, et dyr som gudene og de døde krigerne spiser hver kveld og som kommer tilbake neste dag, og foreslår en gjenspeiling av offerriter. I skandinaviske folkeeventyr fyller hekser på maten, vanligvis sild, og å brekke beina setter en stopper for fornyelsen, noe Reimund Kvideland og Henning Sehmsdorf ser som en parallell til bukkene.
Kort sagt
Bukkene til Tor er både trekkdyr og måltid. Regelen er enkel: kjøttet kan spises, men beina må ikke brytes. Når regelen brytes, kommer dyret tilbake skadet.
Ord
Marg er det myke fettet inni bein. Midgard er menneskenes verden. Mjølner er hammeren til Tor.
Hva som fortsatt er usikkert
Navnene kan være sene og Snorres. De to kildene er uenige om hvem som forårsaket halte. Artikkelen presenterer koblingen til Sæhrimne og til sildefortellingene som tolkninger, ikke som fakta.
For å kjøre vognen til Tor, hoppe over hindringene og samle bein uten å brekke dem, spill Bukkevogna.
Kilder.
- Wikipedia-artikkelen «Tanngrisnir and Tanngnjóstr»
- Snorre Sturlason, Den yngre Edda (Gylfaginning og Skáldskaparmál)
- Den eldre Edda (Hymiskviða og Þrymskviða)