MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Heksa i steinbåten: islandsk eventyr om kong Sigurd og lenken

I et islandsk eventyr kommer en trollkvinne i en steinbåt, tar dronningens plass og binder den ekte dronningen under gulvet med en lenke. Se Jón Árnasons fortelling, hvordan Sigurd bryter lenken og hva som er omdiskutert i navnet.

2 min lesing
Illustrasjon av en høybaugt båt av grå stein som glir over et rolig hav i skumringen, med en kraftig, dyster kvinneskikkelse stående i baugen; på dekket av et treskip ved siden av en sovende mann og en kvinne med et barn i armene.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Nesten alle kjenner stemoren som forkler seg som mor, men få eventyr gjør det fra en steinbåt på et stille hav. Det er et eventyr fra Island, samlet av Jón Árnason på 1800-tallet, og volden i slutten skjuler ikke det som griper mest: skikkelsen av dronningen bundet med en lenke under gulvet.

Hjemreisen

Kong Sigurd drar, etter farens ønske, til et annet rike for å gifte seg med en kongsdatter. Han blir tatt imot på betingelse av at han blir og hjelper brudens far til han hører om sin egen fars død. Da han får nyheten, seiler han hjem med kona og den toårige sønnen deres. En dag fra hjemmet løyer vinden, og Sigurd sovner. Dronningen og barnet blir alene på dekk.

Steinbåten

Så nærmer en steinbåt seg, med en skremmende skikkelse: en heks, i Langs versjon, eller en tröllkona, “trollkvinne”, i den islandske originalen. Hun går om bord, tar barnet, kler dronningen av de fine klærne og tar hennes utseende. Hun setter den ekte dronningen i steinbåten og synger et vers om at den skal føre henne uten å skjene av til broren i underverdenen. Båten forsvinner.

Den falske dronningen

Barnet gråter uten stans. Den falske dronningen kjefter på Sigurd for at han lot kona være alene på dekk. Hjemme blir Sigurd konge, og barnet gråter hele tiden, så en hoffdame blir ansatt som amme. Han merker at kona er blitt hovmodig og sta. To hoffmenn som spiller tafl i rommet ved siden av, titter gjennom en sprekk og hører dronningen si at jo videre hun gjesper, desto mer blir hun til troll igjen. Mens hun gjesper, går hun tilbake til en fæl trollkjerring, og broren, en trehodet jotun, stiger opp gjennom gulvet med en trau full av kjøtt, som hun sluker.

Lenken

Amma tenner et lys om natta, gulvplankene løfter seg og en vakker kvinne i hvitt lin kommer til syne, med et jernbelte om livet og en lenke som går ned i jorda. Hun omfavner barnet et øyeblikk og synker ned igjen. Den andre natta klager hun: “To er borte, og bare én er igjen”. Amma slutter at tredje natt blir den siste. Tredje natt venter Sigurd med dratt sverd, kjenner igjen kona, hogger lenken i to, og høye dunk høres under jorda.

Slutten

Dronningen forteller at jotunen ville tvinge henne til å gifte seg med ham. Hun gikk med på det på betingelse av at hun fikk besøke sønnen i tre dager på rad, i håp om å slippe unna. Jotunen ser ut til å ha falt i døden, og braket var hans. Den ekte dronningen får plassen sin tilbake, og den falske blir fanget og straffet.

Navnet på båten

Ordet i den opprinnelige tittelen, steinnökkvi, er omdiskutert: én ordbok gir det som “malt båt” og andre som “steinbåt”. Mrs. Hall ga i 1897 eventyret tittelen “The Giantess and the Granite Boat” og fant opp navn på personene.

Kort sagt

En trollkvinne kommer i en steinbåt, tar dronningens plass og binder den ekte dronningen under gulvet. Tredje natt hogger kong Sigurd lenken med sverdet og frir henne.

Ord

Tröllkona er “trollkvinne”, på islandsk. Tafl er et nordisk brettspill. En amme er en kvinne som gir et annet barn die.

Hva som fortsatt er usikkert

Betydningen av steinnökkvi er usikker. Eventyrtypen, ATU 462, har slektninger i andre land, og det er ikke kjent når den islandske versjonen ble til.

For å kappe det glødende leddet i lenken når det passerer under sverdet, spill Dronningens lenke.


Kilder.

  • Jón Árnason, "Skessan á steinnökkvanum", i Íslenzkar Þjóðsögur og Æfintýri, bind 2 (1864)
  • Andrew Lang, "The Witch in the Stone Boat", The Yellow Fairy Book (1894)
  • Wikipedia, "The Witch in the Stone Boat"