Hrafna-Flóki, det glemte høyet og navnet Island i Landnámabók
Ifølge Landnámabók fisket Flóki, "Ravne-Flóki", så mye det første året at han aldri fikk i hus høy, og sauene døde. Om våren så han en fjord full av is og ga landet navnet Ísland.
Navnet Island, “isens land”, ble gitt av en som hadde en dårlig vinter der, ifølge tradisjonen. Det er en kort og litt komisk historie som Landnámabók forteller om en viking som het Flóki. Det som gjør den interessant, er hva den viser om livet til folk som kom til en øy uten å vite hvordan vinteren ville bli.
Mannen med ravnene
Flóki Vilgerðarson var en stor viking fra Norge og, ifølge tradisjonen, den første nordboen som overvintret på Island. Han hadde med seg tre ravner og slapp dem fra skipet for å finne land. På grunn av dem fikk han tilnavnet Hrafna-Flóki, “Ravne-Flóki”. Hvis beretningen i Landnámabók stemmer, var han der omkring 860 til 870.
For mye fisk, for lite høy
Flóki kom til Vatnsfjörður, nær Barðaströnd, en fjord full av fisk. Man tror han bodde der ruinene som kalles Flókatóftir ligger i dag, ovenfor havnen i Brjálslækur. Mennene hans var så opptatt med å fiske at de aldri fikk i hus høy. Den vinteren døde alle sauene. For folk som lever av husdyr, er det å ikke ha høy på lager den groveste feilen som finnes.
Navnet
Om våren gikk Flóki opp på et fjell og så mot nord en fjord full av drivis. Da ga han landet navnet Ísland, “Island”. De som bor der, mener fjellet kan være Lónfell.
Hva historien lærer
Beretningen setter fjordens overflod opp mot flokkens undergang. Landet hadde fisk i massevis, men vinteren krever arbeid som ikke synes om sommeren: å slå, tørke, lagre.
Hvorfor høyet betyr noe
På en øy med lang vinter beiter ikke sauene på flere måneder og må spise inne. Høyet er reserven som slås og tørkes om sommeren til den tiden, og det er ingen å kjøpe det av når naboene nettopp er kommet. Derfor er beretningen så rett fram: det var fisk i overflod, men det var ikke det som fôret flokken.
Kort sagt
Ravne-Flóki fisket for mye, glemte høyet og mistet sauene. Fra et fjelltopp så han en fjord med is og kalte øya Ísland.
Ord
Landnámabók er “Landnåmsboken”, som lister opp de første bosetterne på Island. En fjord er en havarm mellom fjell. Tóftir er restene av veggene i gamle hus, på islandsk.
Hva som fortsatt er usikkert
Landnámabók ble skrevet århundrer etter bosettingen, og beretningen holder bare om den er sann. Årstallet omkring 860 til 870 avhenger av det. Om fjellet Flóki så isen fra, sier de lokale bare at det “kan” være Lónfell, og ruinene Flókatóftir tilskrives ham av tradisjon, uten bevis.
For å fange høyet som faller og la fisken gå forbi, spill Høy før vinteren.
Kilder.
- Landnámabók (Landnåmsboken), slik den er gjengitt av Islands miljøbyrå (Umhverfisstofnun) om Vatnsfjörður
- Umhverfisstofnun, "Hrafna-Flóki and Flókatóftir"
- Wikipedia, "Settlement of Iceland"