Kylverstenen: hele futharken risset på Gotland omkring 400
Funnet i 1903 over en grav på Gotland har Kylverstenen de 24 runene i det eldre futharken i rekkefølge, den eldste kjente rekken, og et ord som leses likt begge veier, sueus.
Når noen sier alfabetet utenat, gjør de det noen på Gotland gjorde for rundt seksten hundre år siden: de siterer rekkefølgen. Forskjellen er at denne rekkefølgen ble risset i stein, og derfor kjenner vi den.
Steinen
Den ble funnet i 1903, da en gravplass ved en gård i Kylver, i Stånga sogn på Gotland i Sverige, ble gravd ut. Det er en flat hellestein av kalkstein som ble brukt til å tette en grav. Innskriften står på undersiden, så den kunne ikke leses ovenfra. Dateringen, til omkring år 400, kommer fra gravene den lå i. I dag står steinen på Statens historiska museum i Stockholm.
De 24 runene
Det er den eldste kjente oppramsingen, i rekkefølge, av de 24 runene i det eldre futharken. Rekkefølgen er: f u þ a r k g w h n i j p ï z s t b e m l ŋ d o. Navnet futhark kommer fra de seks første, f, u, þ, a, r, k. Runene f og w er bare delvis risset. Runene a, s og b står speilvendt sammenlignet med senere bruk, og runen z står opp ned.
Treet og ordet
Etter den siste runen står en bindrune i form av et lite tre, med seks greiner til venstre og åtte til høyre for én enkelt stav. Den leses som stablede Tiwaz-runer, eller kanskje seks Tiwaz og fire Ansuz, en påkallelse av Tyr og asene for beskyttelse. I et annet rom står ordet sueus, som leses likt forfra og bakfra. Ingen vet hva det betyr. Det kan være magi. Marstrander foreslo en magisk skrivemåte av eus, “hest”, men Antonsen kritiserte det som språklig umulig for tida. Det kan også vise til suionene, et germansk folk i området.
Hva den var til
Noen sa at runene skulle pasifisere de døde. Forklaringen mangler støtte: ingenting tyder på at innskriften ble laget for å dekke en grav, og gjenbruk av steiner til andre formål er vanlig. Det mest sannsynlige er at den var øving, eller en mal for å lære å riste futharken.
Kort sagt
Kylverstenen fra Gotland, fra omkring 400, viser de 24 runene i rekkefølge. Den er grunnlaget for å vite hvordan det eldre futharken ble sagt opp.
Ord
Futhark er runealfabetet, oppkalt etter de seks første bokstavene. En bindrune knytter flere runer sammen i én figur. Tiwaz er Tyrs rune og Ansuz asenes.
Hva som fortsatt er usikkert
Ingen vet betydningen av sueus, eller om rune-treet var magisk. At steinen ble brukt som gravdekke, kan være ren gjenbruk.
For å trykke på runene i samme rekkefølge som på steinen, spill Futharkens rekkefølge.
Kilder.
- Terje Spurkland, Norwegian Runes and Runic Inscriptions (2005)
- Klaus Düwel og Wilhelm Heizmann, "Das ältere Fuþark" (2006)
- Wikipedia, "Kylver Stone"