MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Bryggen: runepinnene fra Bergen, kjøpmannsbrev og kjærlighetsformler

Siden 1955 er rundt 670 middelalderske runeinnskrifter funnet på Bryggen i Bergen. Se pinnene med eiernavn, beskjeder, latinske bønner og kjærlighetsformler, og hva som fortsatt diskuteres.

1 min lesing
Illustrasjon av en middelaldersk trebrygge i Bergen med rekker av fargerike plankehus, og i forgrunnen en kjøpmann som sitter og rister runer på en furupinne med kniv, ved siden av hauger med tørrfisk og tønner.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Når man snakker om runer, er det vanlige bildet en stein reist av en vikingkonge. I Bergen var virkeligheten mye mer hverdagslig: en brygge full av kjøpmenn som risset beskjeder, navn og bønner på furupinner. Innskriftene fra Bryggen, funnet fra 1955, viser et Norge som brukte runeskrift i det daglige lenge etter vikingtiden.

Hva som ble funnet

Siden 1955 er rundt 670 middelalderske runeinnskrifter oppdaget på Bryggen og andre steder i Bergen. De fleste er på furu, men det finnes også ben, som en hvalrosskalle, og gjenstander som en tresylinder, et kors, bunnen av en bolle og til og med en sko. Mange dateres til minst 1300-tallet, noe som motsa troen på at bruken av runer i Norge hadde tatt slutt mye tidligere. De oppbevares nå i Bryggens Museum i Bergen, med noen deler på utstilling.

Navn, beskjeder og forretninger

Formelen «Eysteinn á mik», «Eysteinn eier meg», fungerer som en navnelapp. Blant beskjedene finnes alt fra forretningsønsker og bestillinger, i lengre tekster, til frasen «Ást min, kyss mik», «min kjære, kyss meg». En innskrift sier «Gyða segir at þú gakk heim», som kilden oversetter med «Gyða sier du skal gå hjem». En hemmelig beskjed på en voksplate oppfordrer noen til å bytte side i en borgerkrig.

Bønner og formler

Det finnes også religiøse og magiske tekster. Korte innskrifter på latin, som «Ave Maria», kan ha fungert som amuletter. Én siterer nornene og har en strofe i dróttkvætt og en linje fra Vergil. En annen er en kjærlighetsformel som ligner forbannelsen i eddadiktet Skírnismál. En tredje påkaller Tor og Odin, noe som viser at gamle navn fortsatt var kjent.

En stemme fra hverdagen

Verdien av disse pinnene ligger i at de er tekster fra vanlige folk, uten pretensjoner om å være monumenter. De viser at kjøpmenn kunne skrive med runer, blandet gammelnorsk med latin og brukte skriften til alt, fra handel til flørt.

Kort sagt

På Bryggen i Bergen ble det funnet rundt 670 middelalderske runeinnskrifter, blant dem eiermerker, forretningsbeskjeder, latinske bønner og formler. De viser hverdagsbruk av runer århundrer etter vikingtiden.

Ord

Bryggen er Bergens gamle kjøpmannsbrygge. Dróttkvætt er den raffinerte versemålet i skaldekunsten. En voksplate er en trebrett dekket med voks, brukt til å skrive på.

Hva som fortsatt er usikkert

Dateringen av mange innskrifter er omtrentlig, og noen er så korte eller skadet at lesningen er omstridt. Vi vet ikke hvem som skrev hver pinne, og om deler som kjærlighetsformelen hører til virkelig magisk praksis eller bare litterære former, er fortsatt omdiskutert.

For å sortere hver runepinne i riktig boks kan du spille Runepinnene.


Kilder.

  • Bryggens Museum, Bergen (runeinnskrifter fra Bryggen)
  • Medievalists.net, «The Runes of Bergen: Voices from the Middle Ages»
  • Wikipedia, «Bryggen inscriptions»