MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Kingittorsuaq-runesteinen: tre nordboere og tre varder på Grønland

I 1824 ble det funnet en stein med runer på en øy i Nord-Grønland som nevner tre menn og tre steinvarder. Se teksten, den omtrentlige dateringen, de seks runene ingen kan lese, og hva som er usikkert.

1 min lesing
Illustrasjon av en bar, steinete arktisk øy, med tre steinvarder som danner en trekant på toppen av en haug, en hella med runer i midten, og bak dem et ishav i lavt sollys; tre fangstmenn klatrer opp skråningen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Nesten alle norrøne runesteiner står i Skandinavia, men én av dem står mye lenger unna: på toppen av en øy i Nord-Grønland, mellom steinvarder. Kingittorsuaq-steinen er et av de få skrevne tegnene nordboerne etterlot så langt fra hjemmet, og den rommer fortsatt en passasje ingen klarer å lese.

Hvor og når den ble funnet

Steinen ble funnet i 1824 på øya Kingittorsuaq i Upernavik-øygruppa i Nordvest-Grønland. Den lå i en gruppe på tre steinvarder, varðar, som dannet en likesidet trekant på toppen av øya. I dag oppbevares den i Danmarks Nationalmuseum i København.

Hva innskriften sier

Teksten nevner tre menn: Erlingr Sighvatsson, Bjarni Þórðarson og Eindriði Oddsson. Den sier at de bygde disse vardene lørdagen før Gagndagr, «prosesjonsdagen», eller bønnedagene, og så følger en passasje som delvis er uløst. Skriften er middelalderruner, med bindruner, der ett enkelt tegn forener to bokstaver, som i sekvensen ar.

Dateringen

Steinen er datert til middelalderen, vanligvis rundt 1300. Andre foreslåtte årstall går fra 1250 til 1333. Historikeren Finn Gad pekte på at datoen kan leses på ulike måter, og at den derfor ikke beviser at de tre fangstmennene overvintret der.

De seks runene ingen leser

De seks siste runene er fortsatt uløst, og hver forsker har foreslått noe. Rasmus Rask mente i 1824 at de kodet året. Finnur Jónsson tok dem i 1914 for pynt eller magiske tegn. Magnus Olsen foreslo i 1932 at det siste ordet var rýndu, «skrev runer». Fritz Läffler leste i 1906 ruddu og det magiske ordet ís, «is», i betydningen «ryddet isen». William Thalbitzer slo i 1951 sammen de to ideene til ok rýndu ís. I 1967 foreslo Alf Mongé at runene rommet to sett med chiffer, ett for en dato og ett for ristarens navn, men Mindy MacLeod fant i 2002 lite eller ingen bevis for at bindruner ble brukt til tallmagi.

Kort sagt

Kingittorsuaq-steinen, funnet i 1824, forteller at tre nordboere laget tre steinvarder på en øy i Nordvest-Grønland, rundt 1300. De seks siste runene er fortsatt uleste.

Ord

En varde (varða) er en steinhaug brukt som merke. En bindrune er et tegn som forener to bokstaver. Gagndagr er prosesjonsdagen, knyttet til de kristne bønnedagene.

Hva som fortsatt er usikkert

Vi vet ikke hva de siste runene sier, eller om datoen ble skrevet i chiffer. Kilden vi har brukt, sier heller ikke hvem som fant steinen, og sammenhengen for hva de tre mennene drev med så langt nord er for en stor del en slutning.

For å stable steinene uten å la tårnet falle kan du spille De tre vardene.


Kilder.

  • Runeinnskriften fra Kingittorsuaq (Danmarks Nationalmuseum)
  • Finn Gad, The History of Greenland (bakgrunn om nordboerne)
  • Wikipedia, «Kingittorsuaq Runestone»