Hakon Gråskjegg: eventyret om den stolte prinsessen og tiggeren som var prins
En prinsesse som forakter alle friere, ender som gift med en tigger. Se eventyret «Hacon Grizzlebeard» av Asbjørnsen og Moe steg for steg, og hvorfor det i dag leses med ubehag.
Det finnes eventyr der moralen kommer pakket inn i ydmykelser, og «Hacon Grizzlebeard» er ett av dem. Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe tok det med blant de norske eventyrene, og George Webbe Dasent oversatte det til engelsk. Jeg leste det i den oversettelsen. Det er historien om en prinsesse som er så stolt at ingen frier er god nok for henne.
Prinsessen som spotter
Prinsessen er så hovmodig og kjepphøy at hun spotter alle friere og sender dem bort, selv om mange fortsetter å komme, fordi hun er vakker. En dag kommer prins Hacon Grizzlebeard. Den første natten lar hun kongens narr skjære av det ene øret på en av hestene hans og slisse kjeven på den andre opp til ørene. Om morgenen ler hun av ham fra svalen, og skylder på «den skarpe nordavinden», og smeller igjen døra.
Forkledningen og de tre byttene
Hacon sverger hevn. Han kler seg som tigger, med mosegrått skjegg og pelskappe, kjøper et gyllent rokkehjul og stiller seg under vinduet hennes. Prinsessen kjøper hjulet mot å få sove utenfor soverommet hennes, og han skjelver av kulde og roper «Hutetutetutetu!». Dagen etter kommer han tilbake med stativet til hjulet og bytter det mot en natt på gulvet i rommet hennes. Så tilbyr han en gyllen garnvinde for å få hvile hodet mot sengegavlen. Hun ender opp med et barn, og kongen, rasende, slår nesten i hjel både mor og barn.
Landsforvisningen
Tiggeren dukker opp på kjøkkenet, og prinsessen, jaget bort av faren, følger ham. Underveis kommer de gjennom land hun beundrer, og hun ønsker at hun hadde valgt eieren. På et slott bygger han en tømmerhytte og arbeider for kokken, og hun sendes til slottets kjøkken. Der stjeler hun brød, pølser og lapper av brudekjolen, alltid etter ektemannens oppfordring, og blir tilgitt «for tiggerens skyld».
Den falske bruden
Til slutt kles hun som brud for å stå i for den syke bruden. Midt i dansen ser hun hytta stå i brann og roper etter «tiggeren og babyen». Hacon erklærer: «Her er tiggeren, og her er babyen, så la hytta brenne.» Hun kjenner ham igjen, og festen begynner for alvor.
Kort sagt
Det er et eventyr om stolthet som blir straffet med forkledning og ydmykt arbeid, med typiske gjentakelser: tre bytter, tre tyverier, en hytte som brenner til slutt. Lignende eventyr finnes andre steder i Europa, som «Kong Trostskjegg» hos brødrene Grimm.
Ord
En garnvinde er en gjenstand garn vikles på. Kongens narr er tjeneren som underholder hoffet. Hutetutetutetu er lyden av skjelving i kulden i eventyret.
Hva som fortsatt er usikkert
Jeg leste eventyret på engelsk og ikke i den norske originalen, og passasjen jeg leste, sier ikke hvor Asbjørnsen og Moe hentet det fra. Mange lesere i dag synes det er rart at «leksa» prinsessen får, er en rekke ydmykelser, og eventyret forklarer ikke hvorfor Hacon velger den veien.
For å gjenta rekkefølgen på de tre gylne bytteobjektene i forkledningen, spill De tre byttene.
Kilder.
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, norske folkeeventyr, oversatt av George Webbe Dasent, «Popular Tales from the Norse» (Project Gutenberg nr. 8933): «Hacon Grizzlebeard»
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, Norske Folkeeventyr (samling av eventyr oppskrevet på 1800-tallet)