De tolv villendene: eventyret om søsteren som ikke fikk snakke, le eller gråte
Tolv prinser blir til villender, og søsteren må lage tolv skjorter uten å snakke, le eller gråte. Se eventyret fra Asbjørnsen og Moe, slik Dasent oversatte det, og hva som fortsatt er usikkert.
Blant eventyrene Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet inn i Norge, finnes ett der heltinnen må klare tre forbud på én gang: hun får ikke snakke, ikke le og ikke gråte. Jeg leste eventyret i George Webbe Dasents engelske oversettelse, med tittelen «The Twelve Wild Ducks», og detaljene nedenfor er hentet derfra.
Dronningens ønske
En dronning kjører i slede over nyfalt snø, og nesen hennes blør. Da hun ser det røde blodet på den hvite snøen, ønsker hun seg en datter «så hvit som snø og så rød som blod». En gammel trollkjerring, som er en heks, innfrir ønsket på ett vilkår: dronningens tolv sønner skal bli hennes. Dronningen får beholde dem til jenta er døpt. Til dagen lages tolv sølvskjeer til prinsene og én til datteren. Ved dåpen blir de tolv prinsene til villender og flyr sin vei.
Brødrenes hus
Jenta vokser opp trist og drar ut i verden for å finne brødrene sine. I en skog sovner hun og drømmer om en hytte, og når hun våkner, finner hun en slitt sti i mosen som fører til en hytte lik den i drømmen. Inne er det tolv senger, tolv stoler og tolv skjeer. Hun rydder huset, lager mat, spiser og gjemmer seg under sengen til den yngste broren, og lar skjeen sin ligge på bordet. Endene kommer tilbake og blir til prinser. De legger merke til den ekstra skjeen, og den eldste vil drepe henne, men den yngste tar henne i forsvar.
De tolv skjortene
De setter henne en oppgave: plukke dunet fra tistlene, karde det, spinne det og veve det, og lage tolv kapper, tolv skjorter og tolv halstørklær. Hvis hun gjør alt uten å snakke, le eller gråte, blir brødrene fri. En ung konge, som er ute på jakt, ser henne på heia, og siden han ikke får svar, tar han henne med hjem og gifter seg med henne. Kongens stemor beskylder henne for å være heks, fordi hun ikke snakker, ler eller gråter.
Slutten
Dronningen får tre barn, og den gamle stemoren stjeler dem ett for ett, kaster dem i en slangegrav og smører blod fra en kuttet finger på den unge dronningens munn for å anklage henne. Kongen tilgir henne to ganger, men tredje gang dømmer han henne til bålet. På vedstabelen legger hun klærne ut på tolv bord. Den yngste brorens skjorte mangler venstre erme. Tolv ender kommer flyvende og tar klærne, og den yngste står igjen med en andevinge i stedet for en arm. Brødrene forteller sannheten, kongen finner barna levende i graven, og stemoren blir straffet.
Kort sagt
Det er et eventyr om en søster som redder brødrene sine gjennom taus arbeid. Tallene tolv og tre ordner alt: tolv brødre, tolv skjeer, tre forbud, tre barn.
Ord
Å karde er å kjemme fibre før spinning. En hei er åpent land med lav vegetasjon. Et troll er i norske eventyr et overnaturlig vesen, noen ganger en jotun, noen ganger en heks.
Hva som fortsatt er usikkert
Jeg leste eventyret på engelsk og ikke i den norske originalen, så detaljer i ordlyden kan avvike. Jeg vet heller ikke, ut fra disse kildene, fra hvilken egn eller fra hvem samlerne hørte denne versjonen. Jeg vet heller ikke om slutten med den yngste brorens vinge er et kjennetegn ved den norske versjonen eller finnes i andre europeiske versjoner.
For å plukke tistel uten å snakke, le eller gråte, spill Tistelen i stillhet.
Kilder.
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, norske folkeeventyr, oversatt av George Webbe Dasent, «Popular Tales from the Norse» (Project Gutenberg nr. 8933): «The Twelve Wild Ducks»
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, Norske Folkeeventyr (samling av eventyr oppskrevet på 1800-tallet)