Avtalen av 911 mellom rusene og Bysants: de norrøne navnene krøniken bevarte
Nestorkrøniken bevarer en avtale mellom rusene og Bysants, med navnene på sendebud som høres skandinaviske ut. Se hva den regulerer og hvorfor noen forskere tviler på den.
På begynnelsen av 900-tallet inngikk rusene, et folk som middelalderkildene knytter til Skandinavia, og som kontrollerte ruter mellom Østersjøen og Svartehavet, en avtale med Bysants. Teksten har bare overlevd i Nestorkrøniken, en middelalderberetning om rusenes historie. Det er et av de eldste dokumentene der man kan lese navn på østlige nordboere, og det hjelper oss å forstå hvordan rusene forhandlet med et imperium.
Teksten og datoen
Avtalen står i krøniken under året 911. Historikeren Serhii Plokhy tviler på dateringene knyttet til avtaler av denne typen, men mener at teksten fra 911 er mer pålitelig enn de fra 907 og 944, blant annet fordi den ikke har en liste over rusiske byer. Noen forskere mener det fantes et gresk original, oversatt til gammelkirkeslavisk og siden tapt.
Sendebudene
Teksten gir navnene på de rusiske sendebudene, og de fleste høres skandinaviske ut. Nettsiden jeg leste, oppgir norrøne former som Farulfr, Vermundr, Rollabʀ, Frilleifr, Ingjaldr, Karli, Karni, Leiðulfr, Hróaldr, Hróarr og Þróndr eller Þrandr. Navnet Fastr, som i krøniken står som Fost, er oppgitt med stjerne, noe som viser en rekonstruert form. Listen viser at rusiske høvdinger og kjøpmenn på den tiden bar norrøne navn, selv om de levde blant slavere.
Hva avtalen regulerer
Den første paragrafen forkynner et «solid og varig» vennskap og sier at ingen av partene skal skade den andre. Paragrafene 3 til 7 gjelder straffelov og kolonien av rusiske kjøpmenn i Konstantinopel, blant annet arven etter en kjøpmann som dør i byen. Paragraf 8 gjelder sjøfartsrett. De følgende paragrafene dekker løsepenger for fanger, utveksling av kriminelle og stillingen til væringsoldater i bysantinsk tjeneste.
Hvorfor den betyr noe
Avtalen viser at rusene og Bysants behandlet handel som en sak for loven, med regler for forbrytelser, arv og forlis. Og den viser at gruppen som forhandlet, besto av menn med norrøne navn, på vegne av en fyrste som styrte over slavere.
Kort sagt
Nestorkrøniken bevarer en avtale fra 911 mellom rusene og Bysants, med vennskap, rettsregler og navn på sendebud som i stor grad er skandinaviske. Noen forskere stiller spørsmål ved ektheten, men teksten fra 911 regnes som mer pålitelig enn de andre.
Ord
Rus er navnet middelalderkildene gir folket, knyttet til skandinaver, som kontrollerte de første byene mellom Østersjøen og Konstantinopel. Væringer er nordboere som tjenestegjorde i Bysants og i Rus. Nestorkrøniken er middelalderverket der avtalen er bevart.
Hva som fortsatt er usikkert
Ektheten og dateringen av avtalen diskuteres. Man vet ikke om teksten vi har, er en tro kopi av et original, og de norrøne formene av navnene er rekonstruksjoner gjort av forskere, ikke sikre lesninger.
For å forsegle hvert dokument i riktig øyeblikk, spill Pergament, segl og fjærpenn.
Kilder.
- Nestorkrøniken (Povest vremennykh let), teksten til avtalen under året 911
- Serhii Plokhy, «The Origins of the Slavic Nations» (2006), brukt for vurderingen av tekstens pålitelighet
- Wikipedia på engelsk, artikkelen «Rus'–Byzantine Treaty (911)», brukt for å kontrollere listen over sendebud og paragrafene