MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Fólkvangr, Freyjas mark: dit den andre halvparten av de falne krigerne drar

Ifølge Grímnismál og Gylfaginning velger Freyja halvparten av dem som dør i kamp, og Odin tar den andre halvparten. Se hva kildene sier om Fólkvangr og salen Sessrúmnir, og hva forskerne diskuterer.

2 min lesing
Illustrasjon av en vid grønn eng i skumringen, med en stor trehall formet som et skip i midten, der en lyshåret gudinne i fjærkappe tar imot krigere som kommer til fots over gresset.
Illustrasjon generert av KI

Når en norrøn kriger døde i kamp, dro han til Valhall, Odins hall. Eller gjorde han det? Kildene sier at Odin bare tar en del. Den andre halvparten drar til en mark som tilhører en gudinne: Fólkvangr.

Navnet

På norrønt betyr Fólkvangr «hærens mark», «folkets mark» eller «krigsflokkens mark». Den vanligste oversettelsen er «hærens mark».

Tre tekster

I Grímnismál i den eldre Edda er det Odin, forkledd som Grímnir, som taler til unge Agnar. Fólkvangr er det «niende» stedet han nevner, der Freyja bestemmer hvem som får sete i hallen hennes. Hun velger halvparten av de døde hver dag, og Odin tar den andre halvparten.

I Gylfaginning, kap. 24, sier Høy til Gangleri at Freyja er den mest strålende av åsynjene. Boligen hennes heter Fólkvangr, og når hun rir til kamp, tar hun halvparten av de falne. Deretter siterer Høy strofen fra Grímnismál og beskriver hallen hennes, Sessrúmnir. Rudolf Simek peker på at strofen ikke sier dette om hallen: Det er et tillegg i Gylfaginning.

I Egils saga, etter at Egill nekter å spise, sverger datteren Þorgerðr at hun ikke vil leve etter at faren og broren er døde, og hun regner med å møte Freyja. Wikipedia siterer ordene hennes: «Jeg vil ikke leve etter at faren og broren min er døde.»

Hvem som drar dit

Wikipedia sier at halvparten av krigerne som faller i kamp, drar til Fólkvangr. Britt-Mari Näsström legger til at kvinner som dør en edel død, også kan dra dit, slik Þorgerðrs ed antyder.

Hva forskerne diskuterer

John Lindow påpeker at hvis første ledd i navnet betyr «hær», er Fólkvangr et alternativ til Valhall. Näsström ser to heltehimler, kanskje knyttet til ulike innvielsespraksiser, én for Odin og én for Freyja. Hilda Ellis Davidson sier at Valhall dominerer bildene så sterkt at andre haller, som Fólkvangr og Ýdalir, har falt ut av syne. Simek mener navnet «sikkert ikke er mye eldre enn selve Grímnismál».

Om Sessrúmnir forklarer Näsström navnet som «fylt med mange seter» og sier at hallen har samme funksjon som Valhall, der de falne krigerne holder gjestebud. Hopkins og Haukur knytter hallen og marken sammen i bildet av «et skip på en mark», som de forbinder med skipssettinger og gravskikker i Skandinavia.

Hva som ikke står i kildene

Ingen av passasjene beskriver selve marken: Det står ingenting om gress, trær eller dyr. Det kildene gir, er tanken om at døden i kamp åpner to veier, og at den som deler de døde, er en gudinne og ikke bare Odin.

Kort sagt

Fólkvangr er marken der Freyja tar imot den halvparten av de falne som Odin ikke tar, med hallen Sessrúmnir ifølge Snorre. Grímnismál og Gylfaginning beskriver den i noen få linjer, og Egils saga viser en kvinne som venter å komme dit. Om den var en rivaliserende himmel til Valhall, er et spørsmål om tolkning.

Vil du følge Freyjas valg på marken, spill Freyjas valg.


Kilder.

  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Fólkvangr», med passasjene fra Grímnismál, Gylfaginning (kap. 24) og Egils saga
  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Sessrúmnir», sitert for Freyjas hall
  • John Lindow, Britt-Mari Näsström, Rudolf Simek, Hilda Ellis Davidson, Hopkins og Haukur Þorgeirsson, sitert i Wikipedia
fólkvangrfreyjasessrúmnirvalhallgrímnismálgylfaginningegils sagaeinherjer