MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Hræsvelgr: jotunen i ørneham som lager vinden med vingene

I den eldre og den yngre Edda kommer vinden fra vingene til en ørnejotun som sitter ytterst på himmelen. Se hva tekstene sier, hva navnet betyr og hva som står ubesvart.

2 min lesing
Illustrasjon av en digert mørk ørn med utstrakte vinger, sittende på en stein ytterst på en grå himmel, med skyer og buede vindstrøk under seg og bittesmå seilbåter på et fjernt hav.
Illustrasjon generert av KI

I norrøn mytologi har vinden en eier. To kilder sier at den kommer fra vingene til en jotun i ørneham, som heter Hræsvelgr og sitter ytterst på himmelen. Det er et kort bilde, men det viser hvordan nordmennene tenkte seg himmelen: som et sted med kanter, der vesener utenfor gudenes verden bor.

Odins spørsmål

I Vafþrúðnismál, et dikt i den eldre Edda, forkler Odin seg som en vandrer ved navn Gagnráðr og besøker jotunen Vafþrúðnir til en kunnskapskonkurranse. Den som svarer feil, mister hodet. Blant spørsmålene vil Odin vite hvor vinden kommer fra. Jotunen svarer at det er Hræsvelgr, en jotun som sitter ytterst på himmelen i ørneham, og at vinden, sier man, kommer fra vingene hans og farer over alle folk. Det er strofe 37.

Det Snorre legger til

I Gylfaginning spør Gangleri, den forkledde kong Gylfe, Hár hvor vinden kommer fra. Svaret gjentar tanken fra diktet og fullfører den: Hræsvelgr sitter ytterst i nord på himmelen i ørneham, og når han brer vingene for å fly, oppstår vinden under dem. Nettnettsiden jeg leste, oppgir ikke kapittelet.

Navnet

Navnet Hræsvelgr oversettes vanligvis som «likslukeren», ifølge Orchard (1997) og Lindow (2002). Lindow oppgir også en annen lesning, noe sånt som «forliksstrøm». Navnet taler om døde, ikke om vind, og nettsiden jeg leste, forklarer ikke denne forskjellen. Den nevner bare en artikkel fra 1998 av Jón Hnefill Aðalsteinsson, «Hræsvelgr, the Wind-Giant, Reinterpreted», uten å gjengi hva han hevder.

En jotun, ikke en gud

Diktet kaller Hræsvelgr en jotun, jötunn. Det sier ikke at noen ærer ham, eller at han er en gud. Vinden kommer altså fra et vesen som tradisjonen setter ved verdens ytterkant, og ikke fra en av æsene. Kilden sier heller ikke hvorfor han sitter ytterst på himmelen, eller hvor han blåser.

Konkurransen han står i

Avsnittet er del av en konkurranse med spørsmål og svar om verden. De andre spørsmålene i diktet handler for eksempel om hestene som trekker dagen og natten, om elvene og om verdens ende. Til slutt stiller Odin et spørsmål som bare han kan svare på, om hva han hvisket til sønnen Balder på bålet, og slik vinner han.

Kort sagt

Hræsvelgr er en jotun i ørneham som ytterst på himmelen lager vinden med vingene. Han står i to kilder, Vafþrúðnismál og Gylfaginning, og den andre følger diktet tett.

Ord

Jötunn er det norrøne ordet for jotun. Den eldre Edda er samlingen av dikt om guder og helter som er bevart i et håndskrift fra 1200-tallet. Snorres Edda er Snorre Sturlasons verk om mytene og diktekunsten.

Hva som fortsatt er usikkert

Ingen kilde sier hvorfor navnet taler om lik. Nettnettsiden jeg leste, oppgir ikke kapittelet i Gylfaginning og gjengir ikke artikkelen fra 1998. Det er sannsynlig, men ikke bevist, at Snorre har hentet bildet fra selve diktet.

For å blåse vinden i riktig retning, spill Vinden fra vingene.


Kilder.

  • Den eldre Edda, Vafþrúðnismál (strofe 37)
  • Snorre Sturlason, Snorres Edda (Gylfaginning, avsnittet om vinden)
  • Wikipedia på engelsk, artikkelen «Hræsvelgr», brukt for å kontrollere kildehenvisningene og navnet (Orchard 1997, Lindow 2002)
hræsvelgrvindørnvafþrúðnismálgylfaginningjotunodin