MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Pesta: pestkjerringa i norsk folketro, med rive og sopelime

I norske sagn vandrer svartedauen fra gård til gård som en gammel kjerring med rive og sopelime. Se hva hvert redskap betyr og hva Kittelsens tegninger viser.

1 min lesing
Illustrasjon av en blek, gråaktig gammel kvinne i mørk kappe som går langs en sti med gårder i en li, med en sopelime i den ene hånden og en rive i den andre, under en tåkete himmel; langt unna ser en liten jente ut av et vindu.
Illustrasjon generert av KI

I Norge ble svartedauen kalt «den store mannedauden». I sagnene som husker den, får sykdommen et ansikt: ei gammel kjerring som går fra gård til gård, og hun har et navn, Pesta. Denne teksten samler det jeg leste om henne, på to sider og i en folkloristisk artikkel.

En grå kjerring med sopelime og rive

I tradisjonen er Pesta ei gammel, gråblek kjerring. Hun går fra gård til gård med en sopelime og en rive. Der hun bruker sopelimen, dør alle. Der hun bruker riva, slipper noen unna.

Sagnene om dem som ble igjen

Et av de mest kjente sagnene er det fra Jostedalen: der døde alle, unntatt ei lita jente, som ble kjent som Jostedalsrypa. I en sogn i Hardanger ble det bare en gutt og ei jente igjen. I Valle i Setesdal slapp bare ei jente unna, på garden Uppstad. Lignende sagn er samlet fra nesten tretti bygder i Norge, helt opp til Helgeland i nord.

Samme tema i andre land

Folkloristen Timothy R. Tangherlini la merke til at sagnene i Norge og Sverige ofte viser pesten som ei kvinne som går alene, eller som to barn med rive og sopelime. Artikkelen minner også om at sagnenes former kan henge sammen med områdene sykdommen kom fra.

Kittelsens tegninger

Maleren og tegneren Theodor Kittelsen laget på 1890-tallet en serie tegninger basert på sagnene, blant dem Pesta kommer. I 1900 ga han ut boka Svartedauen, med egne tekster, tolv helsides illustrasjoner og små vignetter. Det var gjennom dette verket at bildet av Pesta ble kjent for mange nordmenn.

Striden om hvor mange som døde

Sagnene tegner et nesten tomt land, og historikere har strides om det i tiår. Ernst Sars, Edvard Bull d.e. og Johan Schreiner mente helt til 1970-tallet at dødeligheten ikke kan ha vært så høy. Nyere historikere, som Kåre Lunden og Jørn Sandnes, brukte tegn som øde gårder og støtter i stor grad anslagene i de islandske annalene, ifølge hvilke folketallet i Norge sank til en tredjedel omkring 1400.

Kort sagt

Pesta er svartedauen personifisert, ei gammel kjerring med sopelime og rive. Sagnene om de overlevende finnes i nesten tretti bygder, og bildet ble festet av Kittelsens tegninger.

Ord

Sopelime er kosten, og rive er riva. Jostedalsrypa er «rypa fra Jostedalen», navnet på jenta som overlevde i sagnet.

Hva som fortsatt er usikkert

Sidene jeg leste, forklarer ikke opprinnelsen til navnet Pesta og sier ikke når hvert sagn ble nedtegnet. Antallet døde er gjenstand for strid blant historikere.

For å hjelpe jenta å slippe unna sopelimen, spill Jenta og kosten.


Kilder.

  • «Pesta kommer», Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no, 2007), om de norske sagnene om svartedauen og Theodor Kittelsens tegninger
  • Theodor Kittelsen, «Svartedauen» (1900), tegninger og tekster om svartedauen
  • Timothy R. Tangherlini, «Ships, Fogs, and Traveling Pairs: Plague Legend Migration in Scandinavia», Journal of American Folklore, bd. 101 (1988)
pestasvartedauennorsk folketrojostedalsrypatheodor kittelsensopelime og rivesagn