Prinsessen som ingen kunne målbinde: eventyret fra Asbjørnsen og Moe der yngstemann vinner med seks funn
En prinsesse har alltid siste ord, og kongen lover halve riket til den som får henne til å tie. Se hvordan yngstemann bruker det han fant på veien, og hvorfor eventyret fortsatt får folk til å le.
Få norske eventyr har en slutt så kort og så morsom som den om prinsessen som ingen kunne målbinde. Moroa ligger i en duell med ord, og vinneren er den fattigste av tre brødre, han som går langs veien og plukker opp det andre ville kalt søppel. Jeg leste eventyret i Gudrun Thorne-Thomsens engelske versjon fra 1912, som bygger på teksten til Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe.
Kongens regel
Kongsdatteren er så mothårs i talen at ingen kan få henne til å tie. Kongen kunngjør at den som får henne til å tie, skal få henne til kone og halve riket. Den som prøver og feiler, skal få begge ørene merket med det glødende jernet han bruker på sauene.
Brødrene og funnene
Tre brødre, som har det dårlig hjemme, bestemmer seg for å prøve lykken. Yngstemann er Boots i den engelske versjonen, den vanlige helten i norske eventyr, som på norsk kalles Askeladden. Underveis plukker han opp seks ting: en død kråke, en vidjekvist, en skårbit av en skål, to geitehorn, en kile og en utslitt skosåle. De eldste brødrene spotter ham for hvert funn, og han svarer bare at han har lite å bære.
De to som feiler
De to eldste går inn først. Hver av dem hilser på prinsessen og sier at det er varmt. Hun svarer at det er varmere i peisen, der jernet venter. De to står uten svar og går hjem med merkede ører.
Yngstemann og tingene hans
Yngstemann sier at stedet er hyggelig og varmt. Prinsessen sier det samme om peisen. Så spør han om han kan steke kråka der. Hun er redd den skal sprekke, og han binder den med vidjekvisten. Hun sier at den har løsnet, og han slår inn kilen. Hun advarer om at fettet vil dryppe, og han holder skårbiten under. Hun kaller ham skjev i orda, og han svarer at det er geitehornet som er skjevt, og viser fram ett, og så det andre, likt. Hun sier at han kommer til å slite ut sjela hennes, og han sier nei, for han har bare en utslitt såle, og viser fram sålen. Prinsessen har ikke mer å svare. Yngstemann sier at hun nå er hans, og det er hun.
Et eventyr om siste ord
Det eventyret feirer, er en enkel tanke: den som alltid har siste ordet, taper når noen har et ferdig svar på hver av setningene hennes. Moroa i slutten avhenger av et ordspill i den engelske versjonen, mellom soul og sole, og på andre språk kan ordspillet endre seg.
Kort sagt
Yngstemann plukker opp seks ting på veien og bruker hver av dem til å svare på en setning fra prinsessen. Hun står uten ord, og han vinner hånden hennes og halve riket. De eldste brødrene, som feilet, går hjem med merkede ører.
Ord
Askeladden er den vanligste helten i norske eventyr, den fattige yngstemann som vinner med list. Glødende jern er det kongen bruker for å merke dem som feiler.
Hva som fortsatt er usikkert
Jeg leste en engelsk bearbeidelse fra 1912, ikke den norske teksten til Asbjørnsen og Moe, så detaljer som rekkefølgen på svarene og ordspillet i slutten kan variere i andre versjoner. Eventyret gir ikke prinsessen eller kongen noe navn.
For å gi prinsessen det svaret hver setning krever, spill Et svar på hver setning.
Kilder.
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, «Prinsessen som ingen kunne målbinde» (Norske Folkeeventyr)
- Gudrun Thorne-Thomsen, «The Princess Who Could Not Be Silenced», i «East o' the Sun and West o' the Moon» (Chicago: Row, Peterson and Company, 1912), versjonen jeg leste på nettstedet Sur La Lune Fairy Tales