De tre tantene: eventyret om jenta som spant, vevde og sydde uten å arbeide
I «De tre tantene», et eventyr av Asbjørnsen og Moe, får ei fattig jente hjelp av tre rare gamle koner til å spinne, veve og sy. Hver av dem ber om bare én ting: å bli kalt tante. Se hva hver tante gjør og hvordan prinsen reagerer.
I en verden der hver familie laget sitt eget tøy, var det endeløst arbeid å spinne, veve og sy. Eventyret «De tre tantene», samlet av Asbjørnsen og Moe og oversatt av Dasent, tar utgangspunkt i den tyngden. Og det har et eget svar på den.
Jenta på slottet
Datteren til en fattig jeger drar ut i verden for å tjene til brødet og får plass på slottet. Dronningen liker henne så godt at de andre pikene blir misunnelige. De forteller dronningen at jenta skryter av å kunne spinne et pund lin på tjuefire timer, noe hun aldri har gjort.
Innelåst i et rom med linet gråter jenta. Da dukker det opp ei gammel kone.
De tre tantene
Den første gamle tilbyr seg å spinne linet, hvis jenta vil kalle henne tante på den lykkeligste dagen i livet sitt. Garnet blir finere enn noen har sett. Denne tanta har en veldig lang nese, og sier at den vokste av å sitte, pirke og nikke over spinningen.
Ved neste oppgave, å veve garnet til lerret, dukker det opp ei annen gammel kone, som gjør samme avtale. Lerretet blir så godt at ingen veving kunne vært bedre. Hun har en bred pukkelrygg av å løpe fram og tilbake ved vevstolen.
Ved den tredje oppgaven, å sy lerretet til skjorter, foreslår ei tredje gammel kone samme avtale. Skjortene blir vakkert sydd og kommer ferdig merket. Hun har røde, matte øyne, store som fat, av å stirre og sy natt og dag.
Bryllupet
Dronningen blir henrykt og tilbyr jenta prinsen til mann, siden hun klarer alt arbeidet selv. Til festen kommer hver tante, og bruden hilser henne med «God dag, tante!». Prinsen spør om de virkelig er tantene til bruden. Hver av dem sier ja, og han ber dem sette seg til bords, selv om han og gjestene synes de er avskyelige.
Senere spør prinsen hvordan en så vakker brud kan ha så vanskapte tanter. Hver forklarer at skavankene kom av arbeidet hennes. Prinsen slutter at hvis arbeid gjør folk så stygge, skal bruden aldri mer spinne, veve eller sy.
Et eventyr om håndverk
Hver tante svarer til ett trinn i arbeidet med lin og ett merke på kroppen: hun som spinner, har den lange nesa, hun som veve, har pukkelryggen, og hun som syr, har de røde øynene. Det er en måte å holde orden på og å si at hvert håndverk setter spor i den som utøver det.
Kort sagt
«De tre tantene» er et norsk eventyr av Asbjørnsen og Moe, i Dasents oversettelse. Ei fattig jente får hjelp av tre gamle koner, én som spinner, én som veve og én som syr, og hver ber bare om å bli kalt tante. Til slutt, da han ser arbeidets merker på dem, bestemmer prinsen at bruden aldri mer skal spinne, veve eller sy.
Vil du koble hver tante til sitt håndverk, spill Hver tante sitt håndverk.
Kilder.
- Asbjørnsen og Moe, «The Three Aunts», i Popular Tales from the Norse, oversatt av George Webbe Dasent, Project Gutenberg nr. 8933