MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Den store eika i Kalevala og den bittelille mannen som steg opp av havet for å felle den

I Kalevalas andre runo skjuler en kjempeeik sol og måne, til en bitte liten helt fra havet feller den med fire hogg. Se episoden og det som kommer etterpå.

2 min lesing
Illustrasjon av en kolossal eik med greiner som dekker himmelen, med sol og måne slukket, og ved foten en bitte liten helt i kobberrustning som vokser, med en øks, foran en gammel mann med hvitt skjegg.
Illustrasjon generert av KI

Kalevala er det finske eposet som Elias Lönnrot satte sammen av folkesanger. Den andre runoen begynner etter verdens skapelse: jorden finnes, men den er naken. Noe må plantes. Og midt i såingen dukker det opp et problem på størrelse med et tre.

Hvem som sår

Väinämöinen, den gamle sangeren, har ingen som kan plante den tomme øya hans. Han velger Pellervoinen, også kalt Sampsa, en gutt. Pellervoinen sår gran, furu, bjørk, older, lind, pil, rogn, hagtorn og einer, og skogen vokser. Bare eika spirer ikke. Väinämöinen venter og ser etter igjen.

Eika

I Crawfords oversettelse stiger en kjempe som heter Tursas opp av havet og setter fyr på gresset som vannjomfruene hadde raket i rekker. Asken gjør jorden rik, og et eikenøtt plantet der blir til en enorm eik med hundre greiner. Men eika vokser for mye. Greinene stenger lyset fra sol og måne, stopper de hvite skyene på veien og demper stjernelyset.

Den bittelille mannen

Väinämöinen ber vannets krefter om hjelp. Opp av havet stiger en liten helt i kobberrustning. Väinämöinen tviler på ham, men mannen vokser til han er en kjempe, sliper øksa på steiner og feller eika med fire hogg. Det siste får den til å falle.

Flis og spon driver over havet. En pike fra Pohjola samler dem og lager forhekset piler og våpen av dem. Med eika på bakken skinner sol og måne igjen, skogene fornyer seg og fuglene synger.

Byggen

Men byggen vil fortsatt ikke vokse. Väinämöinen finner frøene på stranden: teksten snakker om seks, eller til og med sju korn, ikke tre. En meis advarer ham om at byggen bare vil trives hvis landet ryddes og brennes. Han feller skogen og lar bare bjørka stå. En ørn setter fyr på resten, og asken blir liggende til åkrene.

Väinämöinen sår og ber jorden og Ukko, himmelens gud, om hjelp. Ukko sender skyer som bringer regn. Byggen spirer, med strå med tre knuter og aks med seks sider. Runoen ender med en gjøk som synger i bjørka som Väinämöinen skånet.

En myte om å rydde verden

Episoden fungerer som en liten opphavshistorie for et landskap: et tre som er for stort blir felt, åkrene får aske og byggen kommer. I stedet for en allmektig gud er det en liten skikkelse som vokser som løser det, noe som er typisk for mange folkeeventyr. Det er også verdt å merke seg den skånede bjørka, der gjøken synger, en detalj teksten lar stå som avslutning.

Kort sagt

I runo 2 i Kalevala sår Pellervoinen skogen, en kjempeeik dekker himmelen og en bitte liten helt fra havet feller den med fire hogg. Så kommer svibrenning av skogen, Ukkos regn og byggen, med gjøken i bjørka som ble igjen. Teksten gir detaljene, og oversettelsen som er brukt her, er Crawfords.

Vil du samle eikeflisene, spill Eikeflisene.


Kilder.

  • Elias Lönnrot, Kalevala, runo 2 («Väinämöinens såing»), i John Martin Crawfords engelske oversettelse (1888), Standard Ebooks-utgaven
kalevalaväinämöinenpellervoineneiktursasukkolönnrotfinland