Ginnungagap, det opprinnelige tomrommet: der isen møtte ilden og Ymir ble født
Ginnungagap er det gapende svelget som fantes før verden, ifølge Völuspá og Gylfaginning. Se hva Snorre forteller om isen i nord, gnistene i sør og den første jotnen, og hva forskerne diskuterer om navnet.
Før himmel, jord og hav, hva fantes da? I norrøn mytologi har svaret et navn: Ginnungagap, det åpne tomrommet som alt kom fra.
Navnet
På norrønt blir Ginnungagap vanligvis oversatt «gapende svelg» eller «gjesp av tomrom». Første ledd, ginnunga-, knyttes vanligvis til et verb som betyr «å gape» eller «å gjespe». Men Wikipedia påpeker at dette verbet ikke finnes på norrønt, bortsett fra i Völuspá, vers 3, «gap var ginnunga», som kanskje er et ordspill med begrepet.
Forskerne er ikke enige om opphavet. Ursula Dronke foreslo at ordet er lånt fra gammelhøytysk ginunga, og peker på at Múspell også ser ut til å være lånt derfra. En annen forklaring knytter prefikset ginn- til hellige ord, som ginn-heilagr og ginn-regin, brukt om gudene, og ginn-runa, om runene. Da ville Ginnungagap være et «magisk rom fullt av skaperkraft».
To tekster
I Völuspá forteller en veldig gammel völve, oppfostret av jotner, hvordan Odin og hans to brødre skapte verden ut av Ginnungagap.
Den lengste beskrivelsen står i Snorres Gylfaginning. I Brodeurs oversettelse, i kapittel IV til VI, er rekkefølgen denne:
- I nord ligger Niflheim, tåkeverdenen, med kilden Hvergelmir i midten, som mange elver renner fra.
- I sør ligger Múspell, en region av lys og varme, vokta av Surtr, som har et flammende sverd og skal brenne verden ved enden.
- Mellom de to ligger tomrommet. Elvene, kalt «isbølger», førte gift som stivnet til is, og rim hopet seg opp over Ginnungagap.
- Den nordre siden av tomrommet ble fylt av is og rim. Den søndre siden ble opplyst av gnister som fløy ut fra Múspell.
- Der varmen møtte rimet og smeltet det, tok livet form av dråpene, som en mann kalt Ymir. Rimjotnene stammer fra ham.
Så kommer Auðumbla, kua formet av rimet, som matet Ymir med fire strømmer av melk og slikket saltholdige isblokker. Den første dagen kom det mannehår fram, den andre et hode, den tredje hele mannen, Búri. Búris sønn Borr giftet seg med Bestla, og sønnene deres var Odin, Vili og Vé.
Et navn brukt i andre dikt
Wikipedia oppgir også at Þjóðólfr fra Hvinir leker med begrepet i Haustlöng, med uttrykket «ginnunga vé». Dronke peker på dette.
Fra myte til kart
Århundrer senere forlot navnet diktene og havnet på kart. På begynnelsen av 1400-tallet prøvde skandinaviske kartografer å plassere Ginnungagap på et virkelig sted. Fragmentet Gripla fra 1400-tallet, fra før Columbus, plasserer det «mellom Vinland og Grønland», knyttet til havet kalt Mare oceanum. En note i et manuskript fra 1400-tallet av Adam av Bremens verk nevner «Ghimmendegop» som det norrøne ordet for svelget i det ytterste nord. På 1600-tallet brukte den islandske biskopen Guðbrandur Thorlaksson «Ginnungegap» om en smal vannvei, muligens Davisstredet, som skiller det sørlige Grønland fra landet Estotiland, trolig Baffinøya.
Hva kildene ikke sier
Wikipedia nevner ikke, og derfor hevder heller ikke denne teksten, hva tomrommet inneholdt før isen og ilden. Snorre beskriver møtet mellom de to ytterpunktene, men forklarer ikke hvor tomrommet kom fra.
Kort sagt
Ginnungagap er det åpne rommet mellom isen i Niflheim og ilden i Múspell. I Snorres versjon er det der varmen smelter rimet og Ymir dukker opp, jotnenes stamfar. Den nøyaktige betydningen av navnet diskuteres fortsatt.
Vil du trene oppmerksomheten med isen, gnistene og dråpene, spill Gnister til Ymir.
Kilder.
- Engelsk Wikipedia, artikkelen «Ginnungagap», med passasjene fra Völuspá og Gylfaginning, etymologien og de sene geografiske identifiseringene
- Snorre Sturluson, Gylfaginning (kapittel IV til VI i Brodeurs oversettelse fra 1916)
- Ursula Dronke, The Poetic Edda, bd. II (1997); De Vries, Altnordisches etymologisches Wörterbuch (1977); Seaver, Maps, Myths and Men (2004), sitert i Wikipedia