MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Sæhrímnir: villsvinet krigerne spiser hver kveld i Valhall, og som kommer helt tilbake

Ifølge Edda koker kokken Andhrímnir villsvinet Sæhrímnir hver dag, og om kvelden er det helt igjen. Se hva Grímnismál og Gylfaginning sier, og hvor forskerne er uenige.

1 min lesing
Illustrasjon av en stor tømmerhall med skjold på veggene, der krigere spiser ved lange bord foran en enorm dampende gryte, og en kokk rører i kjøttet fra et villsvin over bålet.
Illustrasjon generert av KI

Valhall er hallen der Odin samler krigerne som falt i strid, einherjene. Men hva spiser de der? De norrøne kildene svarer med et merkelig navn: Sæhrímnir, et dyr som blir kokt hver dag og kommer helt tilbake hver natt.

Strofen i Grímnismál

I diktet Grímnismál, i den eldre Edda, er det Grímnir (Odin i forkledning) som taler. I strofe 18 sier han at Andhrímnir koker Sæhrímnir i gryten Eldhrímnir. Den neste setningen, i Bellows’ oversettelse, er «den beste maten, men få vet» hva einherjene lever av. Legg merke til at diktet, i flere oversettelser, ikke sier hva slags dyr Sæhrímnir er. Hollanders oversettelse kaller det et villsvin. Thorpe, Bellows og Faulkes presiserer det ikke.

Hva Snorre legger til

Det er Gylfaginning, i Snorres Edda, kapittel 38, som sier rett ut at det er et villsvin. Der spør Gangleri (kong Gylfe i forkledning) hvordan Odin mater de døde i Valhall. Høy svarer: Sæhrímnir er et villsvin, kokt hver dag av Andhrímnir i Eldhrímnir, og helt igjen hver kveld. Kjøttet er nok til alle i hallen. Og Høy legger til at når ulven kommer, «vil det synes for lite», en henvisning til Ragnarok. Så siterer han Grímnismál. Teksten sier også at Odin gir sin egen mat til ulvene sine og bare drikker vin.

Det finnes en tredje omtale, i Skáldskaparmál, i navnelistene (Nafnaþulur): Sæhrímnir står blant navnene på svin.

Kokk, gryte og dyr

De tre navnene danner et sett. Andhrímnir er kokken. Eldhrímnir er gryten, med et navn som antyder «sotet av ild». Sæhrímnir er dyret. Festen tar aldri slutt, for kjøttet kommer tilbake hver natt.

Hvor forskerne er uenige

Navnet er et problem. Wikipedia sier at det vanligste moderne forslaget er «sotete sjødyr», kanskje knyttet til norrønt seyðir, «kokegrop». Det strider mot ideen om et villsvin. Forskeren Rudolf Simek peker på at et dyr som gjenfødes også finnes i myten om Thors bukker, Tanngrisnir og Tanngnjóstr, og at det kan peke mot offerpraksis. Han forklarer forskjellen mellom Grímnismál og Gylfaginning som en utsmykning fra Snorre, påvirket av middelalderens bilde av paradis. Jacob Grimm foreslo for sin del en forbindelse til heltedyrkelse, fordi heltene fikk kjøtt og blod fra ofrene, mens gudene bare fikk innvoller og fett. Begge er fortsatt hypoteser.

Kort sagt

Sæhrímnir er festmåltidet som fornyer seg selv: et dyr som kokes hver dag av Andhrímnir i gryten Eldhrímnir, til krigerne i Valhall. Grímnismál nevner det uten å si arten, Gylfaginning kaller det et villsvin, og selve navnet peker mot noe annet. Det viser hvordan den samme myten endret seg mellom diktet og Snorre.

Vil du servere middagen hver kveld, spill Middagen som kommer tilbake hel.


Kilder.

  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Sæhrímnir», med stedene i Grímnismál (strofe 18), Gylfaginning (kap. 38) og Skáldskaparmál
  • Den eldre Edda, Grímnismál, Bellows' oversettelse: «den beste maten, men få vet det»
  • Snorres Edda, Gylfaginning, kap. 38, om hvordan Odin mater de døde i Valhall
sæhrímnirandhrímnireldhrímnirvalhalleinherjargrímnismálgylfaginningedda